Med et brøl løftet Atlasraketten seg sakte og majestetisk fra bakken. Året var 1958, og USA hadde fått sitt første interkontinentale våpen. Raketten var et direkte mottrekk til russernes langtrekkende R-7-rakett, og hensikten var å frakte hydrogenbomber inn over Sovjetunionen og utløse dem der. Under den kalde krigen duellerte de to supermaktene utrettelig om ledertrøyen i våpenkappløpet. Ingen av dem turte la den andre få forsprang. Våpen og piggtråd delte verden i to med hver sin ideologi, og med atomvåpenlager som kunne utslette alt liv på jorden flere ganger, ville et trykk på knappen utløse ragnarok. Paranoia hersket både i øst og vest. Myndighetene overvåket egne borgere og straffet illojalitet med døden. Overalt lurte agenter med skjulte kameraer, lytteutstyr og giftampuller. I 40 år knuget jernteppet Europa. Men så inntok en talentfull bondegutt Kreml, og grensevakter, spioner og raketter kunne gå av med pensjon.-
